Modernismens arkitektur - Frank Lloyd Wright

Frank Lloyd Wright regnes for en av Amerikas fremste arkitekter. Arbeidet hans består av 1141 verk, og av dem ble 532 bygget. I dag står 409 av dem igjen. Han designet mange typer bygg, som kirker, hus, broer, skoler, museer, kontorer og mange flere. I dag er over 20 av husene hans åpnet for publikum, og tiltrekker over en million besøkende hvert år.

Wright skapte en ny måte å utforme interiøret på. I stedet for å definere rommene med vegger designet han rommene slik at de går inn i hverandre, overlapper. Han viser hvor de forskjellige rommene er med for eksempel forskjeller på takhøyde.

Frank Lloyd Wright mente at demokrati var den beste regjeringsformen. Han forsøkte å skape arkitektur som reflekterer den amerikanske demokratiske opplevelsen, arkitektur som utelukkende baserer seg på Amerikas demokratiske verdier menneskelig verdighet.

Wrights verk er sterkt inspirert av naturen. Han utnyttet omgivelsene tilpasser byggene for å skape samspill med naturen. Eksempler på dette er Fallingwater og prærie – husene. Fallingwater et ett av de mest kjente verkene hans, og regnes for det mest berømte huset som ikke er bygget for kongelige.

I 1940 stiftet han The Frank Lloyd Wright Foundation, som eier, tar vare på og betjener blant annet noen av Wrights bygg, The Frank Lloyd Wright Archives og Frank Lloyd Wright School of Architecture.

"A building is not just a place to be. It is a way to be" - Frank Lloyd Wright

Norwegian Wood

I forbindelse med at Stavanger var kulturhovedstad i 2008, ble Norwegian Wood-prosjektet satt i gang. Norwegian Wood tar utgangspunkt i at Stavanger har Norges største trehusbebyggelse, og går ut på å bygge miljøvennlig arkitektur i hovedsaklig tre. Jeg har valgt å skrive om ett av de ferdige byggeprosjektene, Lanternen.

Lanternen stod ferdig i november i 2008 i Langgata i Sandnes. Den er konstruert av et gittermønster i tre med glass utenpå. Den har form som en låve som står på en form for søyler. Den skal fungere som en scene med taket som beskytter med regn. Men den beskytter ikke så godt mot vind, noe som vi har mye av her i området.

Jeg synes ikke den passer så godt inn der den er plassert, for det ser ut som den er trengt mellom de andre byggene. Det ser ikke ut som den passer så godt inn. Jeg tror det hadde sett bedre ut om den stod på et større åpent område.

UNESCOs verdensarvliste - De klassiske hagene i Suzhou

.

Jeg valgte å skrive om de klassiske kinesiske hagene i Suzhou, med fokus på en av dem, the Humble Administrator’s Garden. Klassisk kinesisk hagedesign er en veldig spesiell og vakker måte å bygge en hage på. Man prøver å gjenskape et naturlig landskap i miniatyr. De ni hagene i Suzhou er veldig flotte eksempler på denne stilen, og blir regnet som mesterverk innen hagedesign. Hagene i Suzhou ble laget mellom år 1000 og 1800, og reflekterer betydningen av naturlig skjønnhet i kinesisk kultur, og i deres nøyaktige design om er spesielt tilpasset den lille plassen tilgjengelig i private hager

The Humble Administrator's Garden eller Zhuozheng Yuan som den heter på kinesisk er en av de fire store kinesiske hagene. Det er den største hagen i Suzhou og betraktet som den fineste hagen i Sør-Kina. Den ble i 1997, sammen med andre klassiske hager i Suzhou oppført på UNESCOS Verdensarv – liste

The Humble Administrator's Garden (den ydmyke administrators hage) ble opprinnelig bygget i 1509 under Ming – dynastiet. Den var til å begynne med en privat hage til en tidligere regjeringsadministrator kalt Wang Xianchen. Han bygget hagen etter at han ble pensjonert for å drive med litt hagearbeid som å plante trær og grønnsaker, det han regnet som livet til en ydmyk mann. Det er altså slik hagen har fått navnet sitt.

Hagen ble bygget oppå gamle rester av en bolig og et tempel. Vann er hovedtemaet og landskapet består også av små skoger, åser og steinformasjoner. Det er også paviljonger, saler og dagligstuer. I motsetning til kjente hager i Beijing er denne representativ for byggestilen under Ming – dynastiet.

I senere år har Humble Administrator's Garden vært et sted for mange blomsterutstillinger. Hver vår og sommer holdes Azaleafestivalen og Lotusfestivalen her. Da er det blant annet bonsaishow i den vestlige delen som kalles Bonsaihagen (Penjing Yuan), mens det vises dyrebare kinesiske steiner i the Elegant Stone House i midtseksjonen (Yashi Zhai).

De fire hagene som opprinnelig ble inkludert på Verdensarvlisten var:

- Humble Administrator’s Garden
- Lingering Garden
- Garden of the Master of Nets
- Mountain villa with Embracing Beauty

I 2000 ble også disse hagene inkludert:
- Canglang Pavilion
- Lion Forest Garden
- Garden of Cultivation

- Couple’s Garden Retreat
- Retreat and Reflection Garden

Norsk samtidskunstner - Hanne-May Scheen

Jeg har hatt som samtidskunstneren Hanne-May Scheen. Hun er både maler og grafiker.
Hanne-May Scheen ble født i 1960, og utdannet seg ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole i både tekstil og litografi og ved Western Academy of Performing Arts i Australia.
Hun debuterte i 1989 på Galleri Nordstrand, og har i dag en lang rekke stipend, atelieropphold og utstillinger bak seg.

Som maler holder hun på med flere forskjellige teknikker, både akryl på lerret og på pleksiglass. Hun driver også med grafikk, men i litt mindre grad.
Maleriene hennes er abstrakte, men hun arbeider med dem som i et tradisjonelt landskapsmaleri. Det er viktig for henne å beholde det spontane i streken, og streken den representerer bevegelse.
Når hun maler med akryl på lerret, bygger hun opp flatene med flere lag farge som overlapper hverandre.

Akryl på pleksiglass må vel være den mest spesielle teknikken hennes. Jeg har ikke hørt om noen andre som maler slik. Hun maler på baksiden av glassplaten og arbeider seg innenfra og ut. De forskjellige lagene overlapper og skimter igjennom. Dette er en ganske krevende teknikk som skaper et helt spesielt uttrykk. Glassplaten skaper dybde i bildet som varierer i forhold til tykkelsen på glassplaten.
Fargebruken hennes er gjennomtenkt, og hun lar ikke maleriene avgrenses av en ramme. Alle områdene trenger ikke bli fargelagt, slim at noe av det transparente blir igjen.

Hun driver også litt med grafikk, da mest litografi. Til slike trykk har hun sagt at hun foretrekker håndpressen, for da får hvert trykk små variasjoner. Derfor har hun heller ikke større opplag enn femti. Hun har også hatt forskjellige utsmykningsoppdrag.

Inspirasjonen hennes kommer fra naturen. De nonfigurative bildene hennes fanger opp det sansbare, rytmiske og bevegelige. Hun bruker sjelden konkrete landskap, men vil lede publikum inn i det abstrakte landskapsrommet hun befinner seg i.

”Jeg abstraherer en fornemmelse av virkeligheten”